Kambodsja del 2

Phnom Penh. Innsjøen som forsvant:(

Nå har det gått en stund siden sist, men her kommer altså et nytt innlegg fra en del av reisen vår rundt i Asia. Dette innlegget forteller om det som skjedde for 3-4 uker siden, men herfra vil innleggene komme på løpende bånd. Siden det har skjedd en del siden sist, velger jeg å fortelle alt i kronologisk rekkefølge, slik at alle klarer å henge med. I slutten av forrige blogginnlegg var vi fortsatt i Siem Reap i Kambodsja. Vi ble der noen dager til før vi busset til Phnom Pehn, hovedstaden i landet. Her skulle vi bli noen dager.

Valget av bosted falt på ett sted som lå i innsjøen midt i hovedstaden. Stedet var bygd på land og vann ved en innsjø som dessverre er i ferd med å forsvinne midt i hjertet av hovedstaden. Både den vakre innsjøen og de fattige menneskene som bor i vannkanten må vike for visjonen om et mer moderne sentrum bestående av luksuriøse hotell og shoppingsentre.

Rommene er til venstre og høyre

Rommet vi fikk var det desidert dårligste i standard vi hadde hatt til nå på turen, med hull i vegg og kulehull i tak. Dusjen var i samme dur. Men plassen kapret hjertet vårt på mange andre måter. Her var det nemlig et uteområde med hengekøyer, sofaer, biljardbord, restaurant og herlige mennesker. Vi ble boende der i ca 9 dager, sammen med "gjengen", 5-6 personer fra forskjellige steder, som alle traff hverandre, og oss, på denne herlige plassen. Alle ble boende der ca like lenge, så det var knall.
I byen fikk vi sett en del av landets fortid i form av museer. Det nokså kjente området "killing fields", hvor sivile mennesker ble drept under borgerkrigen, enten fordi de var for høyt utdannet eller fordi antall borgere måtte reduseres for at det skulle være tilstrekkelig med mat i landet, viste oss mennesket fra sin mest dyriske side. En mer annerledes landshistorie enn det vi er vant med.

F.v. Vanesha fra England, Roberto fra Spania

F.v. David fra England, Judith fra Nederland

Alle bildene i dette kapittelet av bloggen er fra stedet jeg har skrevet om til nå. Jada, vi så flere forskjellige ting i Phnom Penh, men vi skal ikke lyve, vi hang stort sett hele tiden i nærheten av bostedet, og koste oss med spill og bananmilkshake. Dessuten skal bloggen være feel-good, og det meste vi så rundtomkring i byen var ikke feel-good.

Vi tok også inn på et litt finere hotell våre to siste dager i hovedstaden. Stedet ble drevet av en gal amerikaner som tidligere hadde jobbet som produsent i Hollywood. Vi var så heldige å bli kjent med denne karen allerede første dag. En av grunnene til at vi kan kalle han gal, er at han egentlig ikke ville drive hotell (Han hadde faktisk planer om å selge alle rommene i hotellet til kompiser), men hadde heller fokus på sitt eget sære prosjekt på toppen av hotellet, ute i fri luft. På toppen av bygningen bygget han nemlig det han kalte "verdens største samling av Table Shuffleboard på en plass". Det er en sport nær beslektet med curling, bare at det hele foregår på et langt bord. Steffen og meg hadde aldri hørt om eller sett dette før. Tross sine sprøe ideer og livsfilosofi, var han hyggelig, og inviterte oss opp begge kveldene vi var der, for å spille table shuffleboard sammen med han og kompisen. Det vi tror var kona, kom også opp med frukt og godbiter i løpet av kvelden.

Etter Phnom Penh gikk turen videre til Vietnam med buss. Første stopp skulle bli Saigon.

Thailand del 3 & Kambodsja del 1

å hei kor det går.

                                                "guiden vår var så som så"

nå e me framme i Siem Reap i Kambodsja. her ligge det fantastiske Angkor Wat osv, også kjent som verdens 8. underverk. det e et tempelområde som strekker seg over 250 kvadratkilometer. hovedtempelet i seg sjøl, som e et "område med mange ruiner" strekker seg over ca 1 kvadratkilometer. i Siem Reap henge me på ein plass som e nokså fin. her e det svømmebasseng, stoler og god mat. og inntektene til plassen går til en god sak, så vi prøver å størst mulig utgifter her. me har brukt ein dag på å slappe av for å samle krefter videre, i tillegg til en dag i tempelområdet. svært interessant, men guiden vår var så som så. 

tempelet har grodd sammen med jungelen

for tre kvelder siden passerte me grenså fra thailand, og det va ikkje måte på kor komplisert det sko vær. etter 4,5 timer med grei busstur fra bangkok ankom me endestoppet 7 kilometer fra grenså. der reiste me med tuk-tuk de siste 7 kilometerne. den kvinnelige sjåføren vår valgte å svinge innom det som lignet en kafé. der befant en mann seg, som inviterte oss inn til hver vår stol. han bærte et id-merke rundt halsen som sa han var en vakt ved grensen til kambodsja. her skulle me betale 1ooo baht hver, akkurat den summen lonely planet-boka vår sa, men den sa også "ikke til slike typer som han". då me indirekte sa at han løy, blei han oppriktig sur og fornærmet. me roet situasjonen ned, og sa at dersom det ble problemer på grensen uten å betale han, skulle me gjerne komme tilbake og betale han. sjåføren startet tuk-tuken og kjørte frem 10 meter. der ventet en tilfeldig person utenfor det kambodsjanske konsulatet. han skulle ha 1000 baht for grenseovergangen. me sa "kjør", og kjøring fant grenseovergangen.

på grensen ble me møtt av en sleip fyr som var hyggelig, og guidet oss gjennom alt me lett kunne ha fiksa på egenhånd. han blei me ikkje kvitt før to timar seinare. då va me så slitne og trøtte som det går an å bli. svetten rant og stressingå stod på max. ingen turister eller turistinformasjon var å se. ingen, utenom den sleipe fyren, kunne engelsk. det var mørkt, me va på ein heilt ukjent plass og i lonely planet-boka stod det bare: "kom deg ut herfra fortest mulig" om plassen. til slutt gjekk me utsulta inn på det nærmaste hotellet og tok ei natt der. neste morgen var det ikkje mer hjelp å få, men me valgte bare å hoppe i en taxi og komme oss frem. 2,5 timer senere var me fremme. me e nå på et hotell i "earthwalkers"-serien, som støtte gode saker for barnerettigheter. kan anbefales!

fine ubebodde øyer

snorklings

før dette har det også skjedd ting og tang. me va som sagt på Ko Samui, og fra der reiste me med ferje, pickup og buss te Krabi på vestkysten. her budde me i Ao Nang, ei perle ved kysten. dagene gjekk blant anna i å oppleve postkortbilder av palmeøyer på nært hold, og me fekk oss en liten snorklings på kjøpet. dyrelivet undervanns er meget fantastisk, til og med rundt døende koraller. ved Ao Nang fantes også tigertempelet på toppen av et fjell, med litt over 1000 trappetrinn til topps. disse trappene var av ymse kvalitet, noen med ca 60 cm høye trinn og bratt som bare det.  dehydrert og svett, fra toppen var det et fantastisk syn!

                                          utsikt fra tigertempelet. fint, ikkje sant?

vi tenkte å tilbringe en natt til i Bangkok, før vi utforsket litt til av landet, men vi valgte å bo i en annen bydel av hovedstaden denne gangen, og ble meget positivt overrasket. vi ble fire netter, og så nesten ikke noen turister disse dagene. vi var nå i en bydel hvor det finere Bangkok stod mer frem, men var likevel mikset med det fattige. gatene fulle av mennesker, noen mer travle enn andre. realistiske priser på taxi- og tuk-tuker. mcdonalds, pizzacompany og kfc så langt magen kunne strekke seg, for de som kan tenke seg det.. fin plass, med mye kultur av det moderne slag å ta til seg. store shoppingsentre med tilnærmet norske priser. jess jess.

siste kvelden i bangkok brukte me på å drøse med naboene til hotellet: en inder ved navn Amed som var i fryktelig godt humør, og som hadde fire flasker whiskey innabords, "mami joy" på ca 60, dattera på 35 og Jan. det va svært få ord som ble utvekslet på engelsk, da ingen av de kunne språket, men det er utrolig kor fort to timer kan gå med smil, latter og klapping på skuldre. mennesker på sitt beste. vemodige måtte vi reise fra de neste dag.

badebassenget vårt nå. å bade i en fot

 

Thailand del 2

Nå har gutta endelig fått seg litt farge i huden og fregner på kjøpet. Akkurat nå befinne me oss på det britiske gjestehuset "The Wave Samui" på øya Ko Samui.
Dette e et skikkelig ferieparadis for ungdommer i aldersgruppen 18-19 og 65-67 år, med diskotek, kvite strender, bar hud og strand-volley. Her lar me kroppane ble utsatt for den ultimate avslapping, vekke frå bystøy og forurensa luft. Men pågående selgere sleppe me ikkje.

strandå ligge ca 2 minutter i gåavstand frå soverommet

Ko Samui e den største øyå langs kysten av Thailand, den e og den med høgast turistfaktor. Langs gatene vandre det mange hundar. De e på ingen måte truandes, og bruke helst dagen på å ligge i sola eller i skyggen. I 32 grader står det pågåande menn i full dress langs gaten. Dei håndhilse på deg, og sleppe ikkje håndå di før du har forklart deg grundig nok koffer du ikkje trenge ein dress som dei vil selga deg her og nå. Den fire kilometer lange gata utenfor gjestehuset består av mange thai-restauranter miksa sammen med McDonalds- og Pizza Hut-kjedene. Me befinne oss i asiaversjonen av Gran Canaria, og me trivs.
For oss går det stort sett i biljard, backgammon, air-condition og strandliv. Konsekvensene av et kort opphold på stranden uten solkrem i går resulterte i glødende rød hud i dag morges.

Me kom oss te Ko Samui fysst itte 12 dager med bystøy i hovedstaden. Turen bestod av tuk-tuk (moped med sofa bakpå), tog, buss, båt og taxi. Tuk-tuk-turen te togstasjonen var ein særdeles spennende affære. Sjåføren trodde me hadde dårlig tid, og me va enig om fast pris på forhånd, så han hadde ingenting å spare på å kjøre sakte eller forsiktig. Han låg i motsatt kjørefelt ca 70% av tiden frem til rushtrafikken startet. Fysst då blei det ekstremkjøring. Fortauskjøring med rygging inkludert, manuell forflytning av gjerder som stod i veien, kryssing på tvers av ein firefelts-vei fullpakket med stillestående biler og diverse "snarveier" rundt hele kvartal. Me kom oss te stasjonen 30 minutter seinare enn planlagt, så på sett og vis kunne me fått dårlig tid.

me okkuperte kvar vår øvre køye på kvar vår sia av midtgangen

På toget traff me ein del kjekke folk: Et par med ein unge på slep, ein eldre danske som va eks-sjømann og ein britisk ungkar. Itte fleire hyggelige timar med drøsing blei det soving i køyene me hadde betalt for. Båtturen te øyå va fin i seg sjøl, men me va relativt slitne itte å ha sove litt lite, sjøl om me sovna kjapt på toget.

soloppgangen fra vinduet i toget

På mandag reise me fra øyå. Antageligvis te fastlandet igjen, men me vurdere ei stille øy som ligge nord for denne. Me får sjå.

Thailand del 1

Turen har endelig startet:) Den startet med to slitsomme døgn mye preget av sykdom, særlig for Steffen. Vi hadde en forholdsvis tungvint reiseplan, med lange ventetider, en lang togtur og de vanlige flyreisene. Vi kom oss likevel helskinnet gjennom det.
Vårt første møte med Bangkok startet på en måte aller flest antageligvis starter turen, nemlig ved å bli svindlet. Vi tok oss ikke bryet med å lese i Lonely Planet angående priser fra flyplass til hotell. Først etter 15 minutter i taxien spurte vi han hvor lenge det var igjen. Han svarte 30 minutter, ved å peke på klokken. Jeg dro da frem lonely planet og fant ut at turen vanligvis kostet 150-200 Baht. Takstameteret viste nå 600 Baht. Jeg bøyde meg frem til sjåføren og pekte i boken, og to svinger senere var vi fremme ved hotellet, 500 Baht (100 kroner) dyrere enn normalt.
Hotellet vi hadde booket inn på forhånd var av relativt høy standard, med høy turistfaktor. Vi peilet oss inn på et nytt.
De første dagene var preget av å nyte tilværelsen, spise mat vi kom over og vandre gatelangs uten planer. Først fjerde dagen besøkte vi en turistattraksjon. Det var da kongens forrige palass med "The Emerald Buddha" som hovedattraksjon. Fantastiske byggverk og en meget dyktig personlig guide som kunne alt om plassen.

Bildet er tatt rett ved inngangen til tempelplassen ved det gamle palasset.

Vi bor nå på et gjestehus som er meget koselig. Inngangen har en liten kafé vendt ut mot gaten, der det er mulig å spise alle måltider eller bare slappe av og se på alle turistene som vandrer gatelangs. Vi bor kanskje i et turiststrøk, men ifølge andre turister er hele byen et eneste stort turiststrøk.

Dette er gaten vi bor i. "Bella Bella" som gjestehuset heter ligger ca 100 meter fremme.

Det er alt for nå. Vi har det bra, magene våre har det bra og vi drar snart sørover i landet for å besøke en av øyene øst for fastlandet. Snakkast!

Arbeit macht frei!

Etter to års sensur fra myndighetene tar han endelig bladet fra munnen igjen. Ivar har altså nå fullført det tredje året av studiet sitt, og besluttet at han er midlertidig skolelei. For å få smaken på skolegang, eventuelt bare å få krefter til å fullføre sine to siste år på skolebenken, har han besluttet å ta et friår for å leve litt. Målet er å reise ut på eventyr i verden for å bli rikere på erfaring. For å få råd til reisen har han besluttet å ta jobb som kontrollør på en demning som blir bygget ved Stolsvatn. Som alltid på starten av store eventyr møter helten problemer, og det er intet unntak her. Første dag klarte den store eventyreren å søle kaffe som han så bestemt skulle lage til sine medansatte utover et helt kjøleskap. Men dette stoppet ei Ivar. Han lærte av feilen, og fra denne dag glemte han ikke å åpne luken til filteret på kaffetrakteren.

Den dag i dag er Ivar en lærd mann som vandrer rundt på anlegget hvor dammen bygges. Han korrigerer når demningen er iferd med å bli bygget på tvers av det som vises på tegningene, og klarer å beholde humøret i prosessen.

I eventyr har vi hjelpere og vise menn. Disse er ikke til å finne på demningen, men det blir likevel historier ut av de som vandrer rundt på plassen. En dag møtte eventyreren en mann som skuet utover anlegget. Ivar gikk bort til mannen og sa "Hallo, hvem er så de?". Mannen svarte at det var han som eide landet så langt øyet kunne rekke. Dette visste Ivar ikke stemte, fordi det var hytter overalt som diverse private folk eide, men han bestemte seg for ikke å la det ødelegge en god samtale. Mannen var kort av vekst. Han rettet på barten og stod der rakrygget. Ivar forstod det var en stolt mann han hadde med å gjøre. Samtalen gikk videre, og de snakket om det meste, hva han eide, hvilke rettigheter mannen hadde og hvor vellykket han var. En stund uti samtalen ble Ivar heller rastløs og trippet litt frem og tilbake med føttene. Plutselig var han så uheldig å plassere foten på en sten som var 20 cm over bakken. Dette gjorde at høydeforskjellen mellom den kortvokste mannen og Ivar vokste fra 10 til 30 cm. Mannen stoppet å snakke straks og kikket ned på foten som var plassert på steinen. Dette var ikke til å finne seg i, mente mannen tydeligvis. Han tok steget opp på en stein som var betraktelig mye høyere, og endte opp med å kikke ned på helten i eventyret. Det ble stille stund før Ivar bestemte seg for at det meste han kunne lære av dette sammentreffet allerede var lært, og vandret avgårde.

Han har nå jobbet to måneder på demningen og føler på seg at han er klar for Øya-festivalen som kommer til uka. Det blir stas!

Tau - Lysebotn

Lørdag 12:45 la min far og jeg ut på padletur. Målet var Lysebotnen, startpunktet Tau, rett nedenfor huset til foreldrene mine. Distansen var antatt i overkant av 6 mil (Det høres sykt langt ut, men er enda lengre).
Vi padlet til Oanes og videre inn gjennom Lysefjorden. Ca 1 mil etter preikestolen campet vi for natten med bål, pølser og telt!

Godt.

Søndag morgen padlet vi videre innover til Kjerag (På dette tidspunktet har eg vondt i hele kroppen etter dagen før. Dette kommer ikke godt nok frem her). Der hoppet ca 15 basehoppere over hodene våre. Ingen krasjet i fjellveggen, men det ble et fantastisk syn likevel!
Etter å ha ankommet Lysebotn til slutt tok vi ferjen ut av fjorden til Forsand.
Her er et bilde som oppsummerer den fantastisk turen. Faren min er snill og tar seg godt ut på bilder. Det har jeg alltid syns.

Zoomer du godt nok inn, kan du se kjeragbolten.

Skapelsesberetningen

I begynnelsen skapte Ivar bloggen. Siden var tom, og ingen tekst eller bilder fantes der. Men Ivars ånd svevet over siden. Da sa Ivar: "Det bli tekst!" Og det ble tekst. Ivar så at teksten var god, og han skilte nyttig informasjon fra unyttig informasjon. Ivar kalte nyttig informasjon for nyheter, og unyttig informasjon for fjas.