Arbeit macht frei!

Etter to års sensur fra myndighetene tar han endelig bladet fra munnen igjen. Ivar har altså nå fullført det tredje året av studiet sitt, og besluttet at han er midlertidig skolelei. For å få smaken på skolegang, eventuelt bare å få krefter til å fullføre sine to siste år på skolebenken, har han besluttet å ta et friår for å leve litt. Målet er å reise ut på eventyr i verden for å bli rikere på erfaring. For å få råd til reisen har han besluttet å ta jobb som kontrollør på en demning som blir bygget ved Stolsvatn. Som alltid på starten av store eventyr møter helten problemer, og det er intet unntak her. Første dag klarte den store eventyreren å søle kaffe som han så bestemt skulle lage til sine medansatte utover et helt kjøleskap. Men dette stoppet ei Ivar. Han lærte av feilen, og fra denne dag glemte han ikke å åpne luken til filteret på kaffetrakteren.

Den dag i dag er Ivar en lærd mann som vandrer rundt på anlegget hvor dammen bygges. Han korrigerer når demningen er iferd med å bli bygget på tvers av det som vises på tegningene, og klarer å beholde humøret i prosessen.

I eventyr har vi hjelpere og vise menn. Disse er ikke til å finne på demningen, men det blir likevel historier ut av de som vandrer rundt på plassen. En dag møtte eventyreren en mann som skuet utover anlegget. Ivar gikk bort til mannen og sa "Hallo, hvem er så de?". Mannen svarte at det var han som eide landet så langt øyet kunne rekke. Dette visste Ivar ikke stemte, fordi det var hytter overalt som diverse private folk eide, men han bestemte seg for ikke å la det ødelegge en god samtale. Mannen var kort av vekst. Han rettet på barten og stod der rakrygget. Ivar forstod det var en stolt mann han hadde med å gjøre. Samtalen gikk videre, og de snakket om det meste, hva han eide, hvilke rettigheter mannen hadde og hvor vellykket han var. En stund uti samtalen ble Ivar heller rastløs og trippet litt frem og tilbake med føttene. Plutselig var han så uheldig å plassere foten på en sten som var 20 cm over bakken. Dette gjorde at høydeforskjellen mellom den kortvokste mannen og Ivar vokste fra 10 til 30 cm. Mannen stoppet å snakke straks og kikket ned på foten som var plassert på steinen. Dette var ikke til å finne seg i, mente mannen tydeligvis. Han tok steget opp på en stein som var betraktelig mye høyere, og endte opp med å kikke ned på helten i eventyret. Det ble stille stund før Ivar bestemte seg for at det meste han kunne lære av dette sammentreffet allerede var lært, og vandret avgårde.

Han har nå jobbet to måneder på demningen og føler på seg at han er klar for Øya-festivalen som kommer til uka. Det blir stas!