Thailand del 3 & Kambodsja del 1

å hei kor det går.

                                                "guiden vår var så som så"

nå e me framme i Siem Reap i Kambodsja. her ligge det fantastiske Angkor Wat osv, også kjent som verdens 8. underverk. det e et tempelområde som strekker seg over 250 kvadratkilometer. hovedtempelet i seg sjøl, som e et "område med mange ruiner" strekker seg over ca 1 kvadratkilometer. i Siem Reap henge me på ein plass som e nokså fin. her e det svømmebasseng, stoler og god mat. og inntektene til plassen går til en god sak, så vi prøver å størst mulig utgifter her. me har brukt ein dag på å slappe av for å samle krefter videre, i tillegg til en dag i tempelområdet. svært interessant, men guiden vår var så som så. 

tempelet har grodd sammen med jungelen

for tre kvelder siden passerte me grenså fra thailand, og det va ikkje måte på kor komplisert det sko vær. etter 4,5 timer med grei busstur fra bangkok ankom me endestoppet 7 kilometer fra grenså. der reiste me med tuk-tuk de siste 7 kilometerne. den kvinnelige sjåføren vår valgte å svinge innom det som lignet en kafé. der befant en mann seg, som inviterte oss inn til hver vår stol. han bærte et id-merke rundt halsen som sa han var en vakt ved grensen til kambodsja. her skulle me betale 1ooo baht hver, akkurat den summen lonely planet-boka vår sa, men den sa også "ikke til slike typer som han". då me indirekte sa at han løy, blei han oppriktig sur og fornærmet. me roet situasjonen ned, og sa at dersom det ble problemer på grensen uten å betale han, skulle me gjerne komme tilbake og betale han. sjåføren startet tuk-tuken og kjørte frem 10 meter. der ventet en tilfeldig person utenfor det kambodsjanske konsulatet. han skulle ha 1000 baht for grenseovergangen. me sa "kjør", og kjøring fant grenseovergangen.

på grensen ble me møtt av en sleip fyr som var hyggelig, og guidet oss gjennom alt me lett kunne ha fiksa på egenhånd. han blei me ikkje kvitt før to timar seinare. då va me så slitne og trøtte som det går an å bli. svetten rant og stressingå stod på max. ingen turister eller turistinformasjon var å se. ingen, utenom den sleipe fyren, kunne engelsk. det var mørkt, me va på ein heilt ukjent plass og i lonely planet-boka stod det bare: "kom deg ut herfra fortest mulig" om plassen. til slutt gjekk me utsulta inn på det nærmaste hotellet og tok ei natt der. neste morgen var det ikkje mer hjelp å få, men me valgte bare å hoppe i en taxi og komme oss frem. 2,5 timer senere var me fremme. me e nå på et hotell i "earthwalkers"-serien, som støtte gode saker for barnerettigheter. kan anbefales!

fine ubebodde øyer

snorklings

før dette har det også skjedd ting og tang. me va som sagt på Ko Samui, og fra der reiste me med ferje, pickup og buss te Krabi på vestkysten. her budde me i Ao Nang, ei perle ved kysten. dagene gjekk blant anna i å oppleve postkortbilder av palmeøyer på nært hold, og me fekk oss en liten snorklings på kjøpet. dyrelivet undervanns er meget fantastisk, til og med rundt døende koraller. ved Ao Nang fantes også tigertempelet på toppen av et fjell, med litt over 1000 trappetrinn til topps. disse trappene var av ymse kvalitet, noen med ca 60 cm høye trinn og bratt som bare det.  dehydrert og svett, fra toppen var det et fantastisk syn!

                                          utsikt fra tigertempelet. fint, ikkje sant?

vi tenkte å tilbringe en natt til i Bangkok, før vi utforsket litt til av landet, men vi valgte å bo i en annen bydel av hovedstaden denne gangen, og ble meget positivt overrasket. vi ble fire netter, og så nesten ikke noen turister disse dagene. vi var nå i en bydel hvor det finere Bangkok stod mer frem, men var likevel mikset med det fattige. gatene fulle av mennesker, noen mer travle enn andre. realistiske priser på taxi- og tuk-tuker. mcdonalds, pizzacompany og kfc så langt magen kunne strekke seg, for de som kan tenke seg det.. fin plass, med mye kultur av det moderne slag å ta til seg. store shoppingsentre med tilnærmet norske priser. jess jess.

siste kvelden i bangkok brukte me på å drøse med naboene til hotellet: en inder ved navn Amed som var i fryktelig godt humør, og som hadde fire flasker whiskey innabords, "mami joy" på ca 60, dattera på 35 og Jan. det va svært få ord som ble utvekslet på engelsk, da ingen av de kunne språket, men det er utrolig kor fort to timer kan gå med smil, latter og klapping på skuldre. mennesker på sitt beste. vemodige måtte vi reise fra de neste dag.

badebassenget vårt nå. å bade i en fot