Thailand del 3 & Kambodsja del 1

å hei kor det går.

                                                "guiden vår var så som så"

nå e me framme i Siem Reap i Kambodsja. her ligge det fantastiske Angkor Wat osv, også kjent som verdens 8. underverk. det e et tempelområde som strekker seg over 250 kvadratkilometer. hovedtempelet i seg sjøl, som e et "område med mange ruiner" strekker seg over ca 1 kvadratkilometer. i Siem Reap henge me på ein plass som e nokså fin. her e det svømmebasseng, stoler og god mat. og inntektene til plassen går til en god sak, så vi prøver å størst mulig utgifter her. me har brukt ein dag på å slappe av for å samle krefter videre, i tillegg til en dag i tempelområdet. svært interessant, men guiden vår var så som så. 

tempelet har grodd sammen med jungelen

for tre kvelder siden passerte me grenså fra thailand, og det va ikkje måte på kor komplisert det sko vær. etter 4,5 timer med grei busstur fra bangkok ankom me endestoppet 7 kilometer fra grenså. der reiste me med tuk-tuk de siste 7 kilometerne. den kvinnelige sjåføren vår valgte å svinge innom det som lignet en kafé. der befant en mann seg, som inviterte oss inn til hver vår stol. han bærte et id-merke rundt halsen som sa han var en vakt ved grensen til kambodsja. her skulle me betale 1ooo baht hver, akkurat den summen lonely planet-boka vår sa, men den sa også "ikke til slike typer som han". då me indirekte sa at han løy, blei han oppriktig sur og fornærmet. me roet situasjonen ned, og sa at dersom det ble problemer på grensen uten å betale han, skulle me gjerne komme tilbake og betale han. sjåføren startet tuk-tuken og kjørte frem 10 meter. der ventet en tilfeldig person utenfor det kambodsjanske konsulatet. han skulle ha 1000 baht for grenseovergangen. me sa "kjør", og kjøring fant grenseovergangen.

på grensen ble me møtt av en sleip fyr som var hyggelig, og guidet oss gjennom alt me lett kunne ha fiksa på egenhånd. han blei me ikkje kvitt før to timar seinare. då va me så slitne og trøtte som det går an å bli. svetten rant og stressingå stod på max. ingen turister eller turistinformasjon var å se. ingen, utenom den sleipe fyren, kunne engelsk. det var mørkt, me va på ein heilt ukjent plass og i lonely planet-boka stod det bare: "kom deg ut herfra fortest mulig" om plassen. til slutt gjekk me utsulta inn på det nærmaste hotellet og tok ei natt der. neste morgen var det ikkje mer hjelp å få, men me valgte bare å hoppe i en taxi og komme oss frem. 2,5 timer senere var me fremme. me e nå på et hotell i "earthwalkers"-serien, som støtte gode saker for barnerettigheter. kan anbefales!

fine ubebodde øyer

snorklings

før dette har det også skjedd ting og tang. me va som sagt på Ko Samui, og fra der reiste me med ferje, pickup og buss te Krabi på vestkysten. her budde me i Ao Nang, ei perle ved kysten. dagene gjekk blant anna i å oppleve postkortbilder av palmeøyer på nært hold, og me fekk oss en liten snorklings på kjøpet. dyrelivet undervanns er meget fantastisk, til og med rundt døende koraller. ved Ao Nang fantes også tigertempelet på toppen av et fjell, med litt over 1000 trappetrinn til topps. disse trappene var av ymse kvalitet, noen med ca 60 cm høye trinn og bratt som bare det.  dehydrert og svett, fra toppen var det et fantastisk syn!

                                          utsikt fra tigertempelet. fint, ikkje sant?

vi tenkte å tilbringe en natt til i Bangkok, før vi utforsket litt til av landet, men vi valgte å bo i en annen bydel av hovedstaden denne gangen, og ble meget positivt overrasket. vi ble fire netter, og så nesten ikke noen turister disse dagene. vi var nå i en bydel hvor det finere Bangkok stod mer frem, men var likevel mikset med det fattige. gatene fulle av mennesker, noen mer travle enn andre. realistiske priser på taxi- og tuk-tuker. mcdonalds, pizzacompany og kfc så langt magen kunne strekke seg, for de som kan tenke seg det.. fin plass, med mye kultur av det moderne slag å ta til seg. store shoppingsentre med tilnærmet norske priser. jess jess.

siste kvelden i bangkok brukte me på å drøse med naboene til hotellet: en inder ved navn Amed som var i fryktelig godt humør, og som hadde fire flasker whiskey innabords, "mami joy" på ca 60, dattera på 35 og Jan. det va svært få ord som ble utvekslet på engelsk, da ingen av de kunne språket, men det er utrolig kor fort to timer kan gå med smil, latter og klapping på skuldre. mennesker på sitt beste. vemodige måtte vi reise fra de neste dag.

badebassenget vårt nå. å bade i en fot

 

Thailand del 2

Nå har gutta endelig fått seg litt farge i huden og fregner på kjøpet. Akkurat nå befinne me oss på det britiske gjestehuset "The Wave Samui" på øya Ko Samui.
Dette e et skikkelig ferieparadis for ungdommer i aldersgruppen 18-19 og 65-67 år, med diskotek, kvite strender, bar hud og strand-volley. Her lar me kroppane ble utsatt for den ultimate avslapping, vekke frå bystøy og forurensa luft. Men pågående selgere sleppe me ikkje.

strandå ligge ca 2 minutter i gåavstand frå soverommet

Ko Samui e den største øyå langs kysten av Thailand, den e og den med høgast turistfaktor. Langs gatene vandre det mange hundar. De e på ingen måte truandes, og bruke helst dagen på å ligge i sola eller i skyggen. I 32 grader står det pågåande menn i full dress langs gaten. Dei håndhilse på deg, og sleppe ikkje håndå di før du har forklart deg grundig nok koffer du ikkje trenge ein dress som dei vil selga deg her og nå. Den fire kilometer lange gata utenfor gjestehuset består av mange thai-restauranter miksa sammen med McDonalds- og Pizza Hut-kjedene. Me befinne oss i asiaversjonen av Gran Canaria, og me trivs.
For oss går det stort sett i biljard, backgammon, air-condition og strandliv. Konsekvensene av et kort opphold på stranden uten solkrem i går resulterte i glødende rød hud i dag morges.

Me kom oss te Ko Samui fysst itte 12 dager med bystøy i hovedstaden. Turen bestod av tuk-tuk (moped med sofa bakpå), tog, buss, båt og taxi. Tuk-tuk-turen te togstasjonen var ein særdeles spennende affære. Sjåføren trodde me hadde dårlig tid, og me va enig om fast pris på forhånd, så han hadde ingenting å spare på å kjøre sakte eller forsiktig. Han låg i motsatt kjørefelt ca 70% av tiden frem til rushtrafikken startet. Fysst då blei det ekstremkjøring. Fortauskjøring med rygging inkludert, manuell forflytning av gjerder som stod i veien, kryssing på tvers av ein firefelts-vei fullpakket med stillestående biler og diverse "snarveier" rundt hele kvartal. Me kom oss te stasjonen 30 minutter seinare enn planlagt, så på sett og vis kunne me fått dårlig tid.

me okkuperte kvar vår øvre køye på kvar vår sia av midtgangen

På toget traff me ein del kjekke folk: Et par med ein unge på slep, ein eldre danske som va eks-sjømann og ein britisk ungkar. Itte fleire hyggelige timar med drøsing blei det soving i køyene me hadde betalt for. Båtturen te øyå va fin i seg sjøl, men me va relativt slitne itte å ha sove litt lite, sjøl om me sovna kjapt på toget.

soloppgangen fra vinduet i toget

På mandag reise me fra øyå. Antageligvis te fastlandet igjen, men me vurdere ei stille øy som ligge nord for denne. Me får sjå.

Thailand del 1

Turen har endelig startet:) Den startet med to slitsomme døgn mye preget av sykdom, særlig for Steffen. Vi hadde en forholdsvis tungvint reiseplan, med lange ventetider, en lang togtur og de vanlige flyreisene. Vi kom oss likevel helskinnet gjennom det.
Vårt første møte med Bangkok startet på en måte aller flest antageligvis starter turen, nemlig ved å bli svindlet. Vi tok oss ikke bryet med å lese i Lonely Planet angående priser fra flyplass til hotell. Først etter 15 minutter i taxien spurte vi han hvor lenge det var igjen. Han svarte 30 minutter, ved å peke på klokken. Jeg dro da frem lonely planet og fant ut at turen vanligvis kostet 150-200 Baht. Takstameteret viste nå 600 Baht. Jeg bøyde meg frem til sjåføren og pekte i boken, og to svinger senere var vi fremme ved hotellet, 500 Baht (100 kroner) dyrere enn normalt.
Hotellet vi hadde booket inn på forhånd var av relativt høy standard, med høy turistfaktor. Vi peilet oss inn på et nytt.
De første dagene var preget av å nyte tilværelsen, spise mat vi kom over og vandre gatelangs uten planer. Først fjerde dagen besøkte vi en turistattraksjon. Det var da kongens forrige palass med "The Emerald Buddha" som hovedattraksjon. Fantastiske byggverk og en meget dyktig personlig guide som kunne alt om plassen.

Bildet er tatt rett ved inngangen til tempelplassen ved det gamle palasset.

Vi bor nå på et gjestehus som er meget koselig. Inngangen har en liten kafé vendt ut mot gaten, der det er mulig å spise alle måltider eller bare slappe av og se på alle turistene som vandrer gatelangs. Vi bor kanskje i et turiststrøk, men ifølge andre turister er hele byen et eneste stort turiststrøk.

Dette er gaten vi bor i. "Bella Bella" som gjestehuset heter ligger ca 100 meter fremme.

Det er alt for nå. Vi har det bra, magene våre har det bra og vi drar snart sørover i landet for å besøke en av øyene øst for fastlandet. Snakkast!